Om å gi opp noe, og få hundre ganger igjen.
Peter tok til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» Markus 10, 28-31
Denne teksten kommer etter historien der en rik mann kommer til Jesus og spør hva han kan gjøre for å arve evig liv. Jesus ber ham om å følge budene, og det syns mannen er greit, han sier at det har han gjort siden han var ung, men hva mer? Da svarer Jesus at han må selge alt han eier og gi pengene til de fattige. Det er vanskeligere for den rike mannen, for han eide veldig mye. Så han gikk bedrøvet bort. Hvordan ville du følt det om Jesus sa det til deg?
I teksten jeg leste spør Peter: Hva med oss? Disiplene hadde forlatt alt det vante og sine kjære for å følge Jesus. Hva med dem? Peter sier egentlig: Men vi har jo gjort det du ba den rike mannen om å gjøre, hva da med oss?
Denne teksten tenker jeg handler om hvilke konsekvenser som følger ved å tro på Jesus. For disiplene betydde det blant annet at de forlot alt det vante. Hva skal man måtte forlate som en som følger Jesus i dag? Kanskje er det ikke så bokstavelig som man først skulle tro, det å forlate far og mor og brødre osv, for flere av disiplene hadde faktisk kontakt med familien sin etter at de begynte å følge Jesus. Men kanskje man i større grad gir opp ting, og ikke forlater? Den rike mannen syns det var vanskelig å skulle selge alt han eide og gi til de fattige. Det kan være en noe å tenke på for oss. At vi i vårt rike land har mange ting, og veldig mange av oss har mer enn nok penger. Vi kan gi opp noen av våre goder for andre mennesker som trenger det.
I teksten står det at man skal få hundre ganger så mye igjen som det man har gitt opp, men at man også kommer til å få forfølgelser om man følger Jesus. Det er oftere man hører om folk som har blitt forfulgt for sin tro i andre land enn Norge. Hvis vi hører om det her, er det historier i nyhetene, eller om folk som har forlatt landet sitt fordi de har blitt forfulgt og søkt seg hit for å være trygge. Det er mange mennesker rundt om i verden som virkelig kjenner konsekvensene på kroppen at de har valgt å tro. Bare i Frankrike har det vært flere hendelser den siste tiden. Vi bor i et land hvor vi kan samles og ha gudstjenester uten å være redd for at noen skal storme inn og fengsle oss for at vi snakker om troen på Jesus sammen. Akkurat nå er det andre grunner til at vi ikke får møtes i samme grad, men det er jo ikke forfølgelser.
Men selv om vi ikke blir forfulgt på den måten, så har kanskje flere av dere historier fra livene deres om at det ikke alltid har vært gøy å si at man tror? Da jeg gikk i andre klasse på barneskolen husker jeg en klassekamerat spurte meg om jeg var kristen, og jeg svarte ja. Men jeg syns det var ubehagelig. Så etterpå kom jeg opp med en glup plan ifølge meg selv; neste gang noen spurte skulle jeg svare: Hvorfor lurer du på det??? For da svarte jeg med et spørsmål, og kunne kanskje unngå å måtte si at jeg var kristen. Noen av dere har kanskje andre historier? Salmen vi skal synge etterpå har en strofe: Vil du tåle onde blikk, stå igjen når noen gikk? Noen skeptiske blikk, og vonde bemerkninger er det stor sannsynlighet for at man kommer til å møte når man følger Jesus i livet.
Ved at vi, fordi vi tror, gir opp noe i dette livet, lover Jesus oss at vi skal få igjen hundre ganger så mye, i dette livet. Og i tillegg lover Jesus oss evig liv i den kommende verden. At vi gjennom troen på Jesus skal få evig liv. Det er et håp å leve og å puste i.
Det står at de første skal bli de siste og de siste skal bli de første. Kan det bety at de som ikke har så stor tro på sin egen tro skal få evig liv, og kanskje noen av de skråsikre ikke er så sikre likevel? Vi kan uansett leve i håpet om at vi en gang skal få hundre ganger så mye igjen som vi har gitt opp. Jeg mener dette er en tekst som handler mer om hva vi skal få, enn hva vi har mistet! Og det største er at Gud ga sin sønn, og Jesus ga sitt liv for at vi skal få igjen i den kommende verden!
Salmen jeg nevner er nummer 434 i Salmeboka: Det er navnet ditt jeg roper.
Dette er prekenen kapellan Marie Skarrebo Jørgensen hadde i innsettelsesgudstjenesten 8.november 2020