Det er andre søndag i advent, vi tenner det andre lyset i lysestaken, og dagene går for mange fort mot jul. Prekenteksten for denne søndagen står skrevet i Lukas.
"Menneskene skal se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri." Han fortalte dem en lignelse: "Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen." Luk 21,27-36
I adventstiden venter vi på jul, vi venter på at Jesus skal bli født. Men ser man på bibelteksten er det ikke bare Jesu fødsel vi venter på. Det er dagen når Jesus skal komme igjen. Det var ikke så lett for folkene rundt Jesus å forstå alt det han fortalte og forkynte. Det leser vi mange steder i Bibelen. Så han bruker bilder, hverdagslige bilder. Og her bruker Jesus bilde av trær for å forklare for de som var rundt hva han mente. Her i Norge er vi vant til at alle løvtrær mister bladene om høsten og får nye igjen om våren. Så vi vet at når vi ser knopper og blader på tærne, så vet vi at det ikke lenger er vinter, men at det nærmer seg sommer. Og vi er mange som lengter etter sommer. Kanskje spesielt nå i 2020, hvor vi ikke kan samles så mange hjemme til innekos som man kanskje hadde ønsket. Så vi lengter mot lysere tider. En lengsel etter klemmer? Lengsel etter å reise? Og så tror jeg at vi alle lengter etter noe større enn oss selv. At vi har en liten eller stor iboende lengsel etter Gud. Det å tro på Gud handler også om et håp. Vi håper at vi en dag, når vårt jordlige liv er over, skal bli oppreist fra de døde, og få være med på den store festen hos Gud. Jesus sier i teksten at de skal skjønne når tiden er der. At man må være våken for tegnet, som er som når fikentreet springer ut.
Denne helga skulle Lommedalen kirke vært fylt av 11-åringer på LysVåken, som skulle ha overnattet i kirka. De skulle ikke være lys våkne hele natta, men lære om det å være lys våkne for det som skjer rundt en, det som skjer i oss, og det Gud gjør i våre og andres liv. Når man er lys våken følger man med. Gjerne litt ekstra, med løftet hode. Og det er noe av det Jesus sier at folkene skal gjøre i bibelteksten; følge nøye med, og ikke la hjertet bli sløvet, for at den dagen ikke skal plutselig komme over dem som en snare.
Jeg tror at vi skal være lys våkne for den dagen. Men jeg tror også at vi ikke skal bekymre oss for mye for den dagen, og også huske at det å være lys våken ikke handler om å døgne, og å ikke sove om natten, og å bli utslitt. Men at det handler om å være våkne og følge med.
Vi tenner det andre lyset i lysestaken denne søndagen, og i Tenn lys av Eyvind Skeie synger vi om lysene som skal skinne, for kjærlighet og tro. Det er av Guds kjærlighet til oss mennesker at Jesus et gang skal komme tilbake!
En annen salme vi kan lese eller synge i dag er nummer 9 i salmeboka Rydd vei for Herrens komme. Kanskje vi kan bruke adventstiden til å rydde vei i livene våre for at Jesus skal komme. Vår ventetid er omme, står det i salmen. Vi vet ingenting om akkurat nå når Jesus kommer tilbake. Men ifølge søndagens evangelietekst skal vi komme til å vite det, slik vi vet at sommeren snart kommer når vi ser trærne får knopper og blader.
Skrevet av Marie Skarrebo Jørgensen