Et nytt bud gir jeg dere, sier Jesus: Dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere!
Jesus og disiplene spiser sammen i teksten Kristin leste. Vi er tilbake i tiden før påske. Fortellingen startet litt brått, hvilket stykke er det snakk om, og hvorfor gikk han straks ut? Jo, Jesus hadde tatt et stykke brød, dyppet det i vinen og sa at den han ga det stykket til, han var den som kom til å forråde ham. Og det var Judas som fikk stykket. Jeg ser for meg at han stormer ut. Kanskje litt sint og lei seg, kanskje vet han at Jesus har rett. Kanskje det var ubehagelig at de andre disiplene så på ham, så han ville ut. Ut i natten. Ut i den mørke natten. For han visste hva han hadde tenkt til å gjøre.
Johannesevangeliet inneholder mange kontraster. Det brukes lys og mørke, natt og dag. Det er symbolikk Johannes bruker mye. Og man vil kanskje tenke at det er når det er lyst at Menneskesønnen, Jesus, blir herliggjort. At det er i det lyse og glade og gode og bra som gjør det. Men det er det ikke. Det er akkurat der i fortellingen, i det Judas går ut i natten, at Jesus sier at han blir herliggjort, og at Gud også ble herliggjort. Det er i det mørke dette skjer, ikke i lyset.
Helt fra søndagsskolen av har jeg lært at Jesus er jo verdens lys, det er også det han sier om seg selv. At Jesus er lyset vårt når alt føles mørkt. Og det er også på det mørkeste at lyset har sterkest kraft!
Jesus visste hva som skulle skje med ham fremover. Han visste hva Judas kom til å gjøre. Han snakker til disiplene og kaller dem sine barn.. Og han gir dem et nytt bud. Han sier til dem: At de skal elske hverandre slik han har elsket dem. Og at de skal gjenkjennes på akkurat det: at de elsker hverandre. At folk skal se at de elsker hverandre, og derfor forstå at de er Jesu disipler.
Jeg har tenkt litt på: hva er det vi forstår om hverandre når vi ser hverandre? Man ser noen som forter seg og tenker at de har dårlig tid. Man ser noen med en eller annen uniform og skjønner kanskje hva slags jobb de har. Men hva annet viser vi mennesker som gjør at man forstår noe om andre? Hva gjenkjennes vi på? Og hva kobler folk det til?
Jesus ber disiplene om å elske hverandre. Og at det er gjennom at de elsker hverandre at alle skal forstå at de er Jesu disipler. Alle skal forstå, sier Jesus. Det er jo ganske mange.
Lommedalen menighet har en visjon som mange av dere kjenner til: En åpen dør, inn til det hellige, ut til menneskene. Det å ha en åpen dør for folk er jo å ønske dem velkommen inn. Det er det Lommedalen menighet vil gjenkjennes på: Kirka med åpen dør. Inn og ut igjen. Kjærlighet til hverandre.
I dagens bibeltekst leser jeg en utfordring, gitt til oss. Hvordan kan vi være et kjærlig fellesskap, som gjør at folk forstår at vi også er Jesu disipler? Vi har fått hjelp til det. Vi er jo ikke aleine på den ferden. For det er fordi Gud elsket oss først, at vi har den kjærligheten å gi andre mennesker. Det er den kjærligheten som er vårt merke. Nestekjærligheten og søskenkjærligheten i Jesus. Den kjærligheten sier noe om hvem vi er. Jesu disipler. Alle mennesker er elsket av Gud.
Jesus er verdens lys, og vi kan vandre i lyset og være andre menneskers lys gjennom å vise dem godhet og kjærlighet gjennom handlinger og ord, og å be for hverandre.
Ære være faderen og sønnen og den hellige ånd som var er og blir en sann gud fra evighet og til evighet
- Marie Skarrebo Jørgensen, kapellan