Påskemat


Påsketiden har satt spor i vår historie på mange vis. Mange skikker tilknyttet påskehøytiden har vandret og satt seg fast i ulike kulturer og i mange land. Slik er det ikke minst med påskens mattradisjoner. «Alle» spiser lam i påsken. Det er helt utenkelig for de fleste av oss å ha en påske uten rikelig med egg. Mange baker egne påskebrød. Her kommer noen oppskrifter til inspirasjon, med en liten forklaring på hvorfor vi spiser som vi spiser i påsken. Håper det kan falle i smak! God appetitt.

 

Brød
Påskebrødet knyttes tilbake til Jesu siste måltid med disiplene på skjærtorsdag. Mange land har tradisjoner for å bake egne påskebrød, gjerne med symboler knyttet til påskens fortelling om Jesus. De dekorerer brødene med kors eller egg. På Kypros maler de eggene i påskebrødet røde for å symbolisere Jesu blod. Brødet og vinen, Jesu kropp og blod, gitt for oss.

Lam
Lammets plass i påskefeiringen går helt tilbake til jødenes påske. Hver påske ofret jødene er lyteløst lam som soning for sine synder. Jesus som Guds lam, ofret for våre synder, er et av de mest kjente bildene på hva som skjedde ved Jesus død og oppstandelse. Hver gang vi feirer nattverd synger vi: Du Guds lam som bærer verdens synder, miskunne deg over oss!

Egg
Egget er et gammelt, kristent symbol på nytt liv. Det symboliserer oppstandelsen og det nye livet som bryter frem. Først på 1700- tallet ble det vanlig å dekorere eggene.
 

 

OPPSKRIFTER
 

Elises eltefrie rundstykker

- (ca 8 rundstykker, oppskriften kan gjerne dobles)

120 gram sammalt speltmel (eller annet halvgrovt mel. Spelt er min favoritt)
240 gram hvetemel
1 ss flytende honning
½ til 1 ts gjær (mengden gjær varierer i forhold til hvor lenge du lar deigen heve)
1 ts salt
3 dl kaldt vann

Bland sammen ingrediensene. Pass på at saltet og gjæren ikke legges på samme side av bakebollen når du putter oppi ingrediensene. Det hindrer gjæringsprosessen.

Sett deigen til heving over natten.

Stå opp.

Sett ovnen på 300 grader. Hvis du har steinovnsplate setter du den inn i ovnen. Dersom du ikke har det setter du et vanlig stekebrett i oven.

Del opp deigen i 8 deler. Du kan enten legge de 8 delene direkte på et bakeark eller rulle de til rundstykker.

La rundstykkene etterheve på benken i 30 minutter mens oven blir varm.

Pensle rundstykkene med vann. Sett rundstykkene inn i ovnen på den platen som har stått i ovnen og som nå er 300 grader. Senk temperaturen i ovnen til 240 grader. Stek rundstykkene i 10-12 minutter (avhengig av hva slags ovn du har).

God frokost!


 

Anne-Karis hjemmelagde eggesalat

4 porsjoner (endre gjerne på blandingsforholdet ut i fra hva du selv liker, det gjør jeg)

6 stk hardkokte egg
6 skiver sylteagurk
4 ss majones
1 liten rund løk (eller en stilk vårløk)
½ paprika
1 liten boks mais
1-2 ts med ravigottesaus

Del de hardkokte eggene på kryss og tvers med en eggdeler eller kniv. Finhakk løk og paprika. Bland alle ingrediensene sammen og kos deg med deilig eggesalat på eltefrie rundstykker eller en surdeigskive. 



Lammestek med gratinerte rotfrukter

- 1 lammestek med ben, ca 1,5-2 kg
- 4 hvitløksfedd
- skall av ½ sitron
- frisk rosmarin
- olivenolje
- salt og nykvernet pepper

Skrell og del hvitløksfeddene på langs. Skrell sitronen med en grønnsaks-skreller (bruk kun det gule) og del skallet i mindre biter. Lag små snitt i steken med en skarp kniv, og stikk hvitløk, sitronskall og rosmarin ned i sprekkene. Gni steken inn med olje og krydre med salt og pepper. Stikk et steketermometer i den tykkeste delen av steken, men uten at termometeret treffer beinet. Legg steken på en rist i en langpanne. Stek lammesteken midt i ovnen ved 175grader i ca. 2 timer. Da er kjøttet rosa. Pakk steken inn i aluminiumsfolie og la den hvile i 10-15 minutter på kjøkkenbenken. Skjær kjøttet i skiver og server med gratinerte rotfrukter eller annet ønsket tilbehør



Gratinerte rotgrønnsaker med Chèvre

500 g poteter
1 stor gulrot
1 pastinakk
100 g sellerirot
100 g kålrot
2 hvitløksfedd, moste
0,5 dl hakket frisk timian
1 knivsodd revet muskat
150 g chèvre
2 dl kremfløte
1 dl melk
1 ½ ts salt
litt pepper
1.5 dl revet vellagret ost til gratinering


Skrell poteter og rotgrønnsaker og del dem i tynne skiver. Bruk gjerne en mandolin eller kjøkkenmaskin med skjæreskive. Bland sammen alle ingrediensene utenom revet ost og ha blandingen i en smurt, ildfast form. Fordel revet ost på toppen. Stek midt i ovnen ved 225grader til grønnsakene er møre og gratengen er gylden, ca 45-50 minutter. Nyt!



 Karen Elises påskekake

Sjokoladefyll med bringebær:
300g kokesjokolade
3 dl Kremfløte
Ferske eller frosne bringebær

 

Sjokolade-smørkrem:
Resterende sjokoladefyll
150 g mykt smør
300g melis
2 ss Kakao

 

Kakemiks:

4 egg

3 dl sukker

8 ss smeltet smør

3 ½ dl melk

6 dl hvetemel

3 ts bakepulver

4 ss kakao

4 ts vaniljesukker
 

Sett ovnen på 175 °C
Pisk eggedosis av egg og sukker. Tilsett smeltet smør og melk. Sikt inn alle de tørre ingrediensene og bruk en slikkepott for å blande alt lett til en glatt røre uten klumper. Smør to runde kakeformer og fordel likt røren mellom formene.  Dersom du ikke har to former kan du steke kaken i to omganger. Du kan også halvere røren og lage en litt mindre kake. Stekes i 40min.  La kaken bli helt avkjølt før du legger på fyllet.

For å lage fyllet kutter du opp sjokoladen og putter den i en bolle som tåler varme. Varm så opp fløten og når du begynner å se små bobler forme seg, heller du den varme fløten over sjokoladen og venter i 10min før du rører rundt til all sjokoladen er blandet inn i fløten. La den avkjøles i 20min før du legger den på kaken.

Spre 2/3 av sjokoladefyllet over toppen på den ene kakebunnen. Legg bringebær i midten av kremen, men hold en kant på 2cm rundt hele. Pisk det resterende sjokoladefyllet sammen med mykt smør, melis og kakao. Smør et tynt lag med smørkremen rundt kaken og sett den til avkjøling i kjøleskapet i 30min. Smør så den resterende smørkremen rundt kaken og pynt med små påskeegg på toppen.



7 globale påskebrød

Påsken har etter hvert blitt en sammensatt feiring i det norske samfunn. Innvandrere fra ulike deler av verden har tatt med sine tradisjoner inn i sin nye tilværelse på de nordlige breddegrader.
Påskebrødet er en sterk tradisjon i mange land. I Israel baker man «Matzah», i England bys det på rosinfylte korsboller på langfredag, og i grekernes tradisjonelle påskebrød er det hele egg. Flere land har egne påskebrødtradisjoner hvor både form, innhold eller ritualer varierer. Ofte finner vi en blanding av religion, folketro, skikk og bruk og matkulturelle særtrekk i påskebrødtradisjonene.

Visste du forresten at påskebrød og kaker bakt på langfredag ifølge gammel overtro aldri skulle mugne?

Ta mangfoldet inn i din egen påskefeiring. Å bake påskebrød fra andre land er en god begynnelse, også lukter det ekstra godt i dalen og nabolaget når alle baker


 

1. Engelske korsbolle
Korsboller er en engelsk kristen tradisjon. Overflaten markeres med et kors for å symbolisere korsfestelsen av Jesus, og skulle tidligere bare spises på langfredag. Nå spises de gjennom hele påsken og bakes i skolene for å markere innledningen til påsken. Korsbollene er søtlige og de finnes i mange varianter.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/korsboller/



2. Dekorert påskebrød
Mange land har tradisjoner for å bake påskebrød i en eller annen variant. Men ikke alle land har helt bestemte regler for hva slags brød som skal bakes eller hvordan det skal dekoreres. Dette dekorerte påskebrødet er inspirert fra Sør-Europa. Mange steder spises ikke brødene, men er rene «pyntebrød». Derfor er de også svært rikt dekorert.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/dekorerte-paskebrod/



3. Kypriotisk påskebrød
Tsoureki er navnet på det tradisjonelle søte påskebrødet som bakes blant annet på Kypros. Det avlange brødet dekoreres med røde egg for å symbolisere Jesu’ blod. Eggene skal også uttrykke gjenoppstandelse og nytt liv. Brødet, som tradisjonelt bakes på skjærtorsdag, markerer slutten på den 40 dager lange fasten, og innledningen til påsken.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/kypriotiske-paskebrod/



4. Gresk påskebrød 
Det greske påskebrødet, som kalles lambropsomo, har samme bakgrunn og symbolbetydning som tsoureki. Ofte brukes disse to navnene om hverandre. Oversatt betyr lambropsomo «skinnene brød», og symboliserer det nye liv etter Jesu’ oppstandelse. Det finnes ulike oppskrifter på gresk påskebrød. Den varianten vi har valgt er syrlig. I følge tradisjonen skal brødet spises første gang etter midnattsmessen på påskeaften. Det er ikke uvanlig at man først tar med brødet til kirken for å få det velsignet.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/gresk-paskebrod/



5. Matzah (flatbrød)
Matzah spises i forbindelse med jødenes påskefeiring. Matzah er et usyret brød (som ikke har hevet) som er laget av mel og vann og bakt på under 18 minutter, og som derfor ligner et slags flatbrød. I følge Bibelen rakk ikke kvinnene å vente på at det skulle heves før flukten fra Egypt. Pesach, navnet på jødisk påske, varer i åtte dager, og i hele denne perioden er matzah det eneste brødet som kan spises for å minnes at Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/flatbrod/



6. Påskeharer
Fine og grove påskeharer kan ikke påberope seg en lang og tradisjonsrik historie, enda. Disse søte påskeharene er Opplysningskontoret for brød og korn sin tradisjon på 10’ende året. Et flott bidrag for ytterligere mangfold til påskebrødtradisjonene.


Oppskriftene finner du her:
Fine: www.brodogkorn.no/oppskrift/fine-paskeharer/
Grove: www.brodogkorn.no/oppskrift/grove-paskeharer

 


7. Påskespeilegg
Egg er kanskje det vi oftest forbinder med påske. I følge MatPrat spiser vi ca. 23 millioner egg i løpet av de 5 påskedagene fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Det vil si at hver nordmann spiser 1 egg hver påskedag. Så la påskekaken bli inspirert av egget og lag kaken påskespeilegg, en rullekake med krem og aprikos. Den er enkel å ta med seg og montere på påsketuren.

Oppskriften finner du her: www.brodogkorn.no/oppskrift/paskespeilegg/

Påskebrødoppskriftene er hentet og gjengitt fra opplysningskontoret for brød og korn.

 

Tilbake