Egg er et symbol som brukes i de fleste religioner og kulturer. Det er et gammelt fruktbarhetssymbol: Her kommer det nytt liv! Nå skjer det noe godt! Derfor passer det også godt til påsken, særlig til oppstandelsen påskemorgen – og til å feire alt det nye som spirer fram om våren.
I Norge i dag forbinder vi påskeegg mest med godteri. Sjokolade og marsipan formet som egg – og store egg av pappmasjé eller plastikk som man fyller med godsaker. De store eggene er det vanlig å gjemme sent om kvelden påskeaften. Så kan barn (og voksne) lete etter eggene når de våkner påskedag.
Så er det jo vanlig å spise egg til frokost påskemorgen. De ivrigste koker dem da med løkskall i vannet, så de blir gule. Mange har også dekorerte, tomme hønseegg til pynt i huset. Egg som barna har hatt med hjem fra barnehagen, eller har malt på hjemme.
Da er vi ganske nær gamle kirkelige tradisjoner for påskeegg. Spesielt i den ortodokse kirken i Øst-Europa er det mange som dekorerer egg til rene kunstverk. Egg dreid i tre, og malt nesten som ikoner, ofte med bilder av Jesus som løfter hånda og velsigner oss.
I kirken tenker vi mest på egget som symbol på oppstandelse og nytt liv. Det som er både lukket og hardt, inneholder spiren til noe nytt. En dag sprenger det nye, levende seg ut av egget! Slik Jesus sprengte stengslet ved sin grav.
En annen, litt artig forklaring på påskeegget er denne: I gamle dager spiste man verken egg eller kjøtt i fastetiden. Så da hardkokte man eggene for at de skulle holde seg – og spiste masse egg på påskedag og ukene etter!