Selv om vi ikke kan møtes i kirka, så kan vi dele noe av det beste vi har: Tro, håp og kjærlighet. I dag noen ord, bønn og sang om håpet Jesus har gitt oss.
Ord om håp
Vi har et helt utrolig håp. Et levende håp, som det heter både i dåp og begravelser. Et vanvittig håp, vil noen kalle det. Vi tror at alt en dag skal bli godt. Sorg og skrik og smerte skal ikke være mer. Fordi Jesus gjestet jorda - og gjør det fortsatt.
Mer himmel på jord - slik lyder Den norske kirkes motto. For - kanskje til noens overraskelse: Vi skal ikke til himmelen. Det er himmelen som skal til oss.
Eller rettere sagt: Det skal bli himmelske tilstander på kloden. Alt skal bli godt. Ingen skal lide lenger. Sykdom og frykt skal være glemt. Fred og rettferdighet, glede og godhet skal bre seg på en fornyet, nyskapt jord.
Det er dette vi har å fortelle om som kristne, ikke minst i disse koronatider. Og det er dette vi stadig ber om i vårt Fadervår: at Guds rike må komme, at Guds vilje må skje, at det må gå slik Gud vil her på jorda, akkurat som i himmelen.
Guds rike – eller himmelriket – er navnet på disse paradisiske tilstandene. Gud har makten. All ondskap er utryddet. Mennesker og dyr og alle skapninger lever og trives. Da Jesus kom til verden, brakte han dette gudsriket nær.
Rundt Jesus oppstod det små befridde soner av himmel på jord. Syke ble helbredet. Selv spedalske smittebærere rørte han ved. Utstøtte ble trukket inn i fellesskapet. Sultne fikk mat. Ødeleggende naturkrefter ble temmet. Onde ånder ble drevet ut og mennesker satt i frihet.
«En gang drev han ut en ond ånd som var stum», får vi høre i evangeliet, det gode budskapet for denne søndagen (Luk 11,14-23). Noen mente da at Jesus sto i ledtog med djevelen, men dette avviste han som helt urimelig: «Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående?»
I stedet, forklarte han, er det slik at Gud nå har begynt å gjøre sitt rike, sine helbredende krefter, sin godhet og rettferdighet gjeldende i vår vonde verden. Guds finger er nok til å knipse alt det onde og vonde vekk, og «da har jo Guds rike kommet til dere».
Siden har Guds rike bredt seg på kloden, gjennom kirken når den er på sitt beste, gjennom alle som oppriktig gjør det gode, og søker Guds rike og hans rettferdighet, som Jesus sa det i Bergprekenen.
Midt i en verden som fortsatt trues av onde og nedbrytende krefter, av sykdom og død, oppstår det stadig nye, befridde soner der Guds vilje skjer og godene fordeles på nytt.
Og det får vi være med på. Alle sammen. Her og nå. Akkurat i disse dagene står vi sammen om verge hverandre mot smitten som truer. Å følge rådene er å vise godhet. Da gjør vi Guds vilje. Da blir det mer himmel på jord.
Bønn i håp
Om vi ikke kan møtes, så kan vi alle be slik Jesus lærte oss:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Eller tenne lys og be med biskop Kari:
I kveld tenner eg lys og ber
for alle som er ramma av korona
for alle som er redde for alle fortvila
for alle som er bekymra for kor dei no skal være
for alle som ikkje veit kor dei skal sove i natt
for alle som misser arbeid og inntekt
Eg tenner lys i takk for alle helsearbeidarar
for alle som spreier kunnskap og held oversikt
Eg tenner eit lys for mot og håp.
Sang om håp
Og hva med en håpstango på stuegulvet?
Om du vil lese eller synge en salme, så kan Håpstango passe.
Du finner den i Salmeboka på nummer 479, med refrenget:
så kan vi holde ut i vonde tider,
så vet vi Gud er nær, selv når vi lider,
så kan vårt brutte håp som solen stige,
så kan vi se at kommet er Guds rike.
Gud er hos oss.
Melodien kan du for eksempel høre her:
- innslag nr 8.
Og her er en alternativ oversettelse, av Sturla Stålsett:
1. Fordi Han kom og satte spor i støvet
og bød til dans for lamme og for døve,
fordi Han sprengte buret som en løve
og ga oss gnist og øyne som skal gløde
fordi Han ble en del av vår historie,
født i en stall i krybben uten glorie,
fordi Han lekte, lo og lot seg feire
og ga oss smak av livet som skal seire
Refreng:
Så derfor tror vi dagen ligger åpen,
ja derfor tør vi kjempe uten våpen,
en visshet gir oss glede midt i sorgen:
Nå har det snudd, og snart skal det bli morgen!
Så derfor tror vi tida ligger åpen,
ja derfor tør vi kjempe uten våpen,
derfor står vi støtt når stormen raser: Gud er hos oss.
2. Fordi Han favnet fattige og tause
og satte fri det varme og det rause,
fordi Han rørte sykdommen og smitten
og gjorde ren den verden kalte skitten,
fordi Han så de grådige og griske,
som var så sikre på at de var friske,
fordi Han gjennomlyste oss med nåde
og satt til bords med oss så alle så det
3. Fordi Han tålte motgangen og skammen
og selv i korsets mørke holdt oss sammen,
fordi Han aldri bøyde av for sviket,
men tross all motstand skjenket oss Guds rike,
fordi Han lokket døden i en felle
og ga oss mer enn noen kan fortelle,
skal jordens dømte Frelseren forkynne
og juble: La det nye livet begynne!
Bibeltekst til håp
Og her er det hellige evangeliet for 3. søndag i fastetiden:
Det står skrevet hos evangelisten Lukas:
En gang drev Jesus ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.» Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»
Lukas 11,14–28